Etter en noe forsinket start, var det endelig klart for åpning av messen. Først fikk vi en kjapp innføring av hva som befant seg rundt på området, og så ble det litt sang og dans før Espen Tollefsen fra Nordisk Film erklærte messen for åpnet og maskinene startet opp. Jeg lot show være show, og konsentrerte meg om spill. Noe skuffet ble jeg over at det var såpass mange spill der som allerede er å få i butikken, men så var mine forventinger også skrudd vel høyt.

Jeg begynte rolig med å rusle litt rundt å kikke. Eyetoy og syngespill gikk jeg klokelig forbi, siden det er grenser for hva jeg vil utsette mine medmennesker for. Men Eyetoy: Groove ser både bedre og mer krevende ut enn Eyetoy: Play.

Ikke overraskende tilhørte maskinen jeg først stoppet ved for å prøve horroravdelingen. Jeg har lenge siklet over bilder fra Ghosthunter, og nå skulle jeg endelig få teste denne groteske herligheten. Kontrollen virket umiddelbart veldig klønete, men etter et par minutter gikk det bedre og jeg fikk sånn noenlunde kontroll og klarte og fange noen spøkelser. Spillet virker skikkelig skummelt, selv om jeg ikke fikk noe inntrykk av lyden. Monstrene varierer fra menneskestørrelse til enorme skapninger, og det er ikke spart på fantasien. Blant annet en liten pike som forsvinner inn i et speil, og ut kommer Alice fra Helvete og vips, du har en 3 meter høy teddybjørn og sloss mot. Det høres kanskje teit ut, men tro meg, det er utført skrekkelig (les mesterlig) i beste horror-stil.


En marerittgenererende tettybjørn som må settes på plass i Ghosthunter.

Turen gikk så videre til Quest-avdelingen og her var det Prince of Persia: The Sands of Time fra Ubi Soft det neste spillet på listen min av hva som skulle prøves. For et nydelig spill! Bevegelsene er myke og ekstremt overbevisende, både i kampscener og uansett hva prinsen foretar seg. Det var ren og skjær nytelse å få karakteren til å løpe bortover veggen, og når helten hopper utfor en kant og snur seg for å ta tak rett før han forsvinner i avgrunnen tar det litt tid før du oppdager at munnen din ikke har vært lukket på en stund. Og med omgivelser som er så flotte at de tar pusten fra deg, er det duket for en action/adventure-opplevelse av de sjeldne når spillet lanseres 21. november.


En klassiker er tilbake i Prince of Persia: The Sands of Time.

Av bilspill ble det full rulle både med Gran Turismo 4 og Need For Speed: Underground. Favoritt var uten tvil Need For Speed på storskjerm, der jeg satt godt plassert i et bilsete mens grovkalibrete høyttalere stengte all annen støy ute. Fartsfølelsen var enorm der jeg suste gjennom storbyen nattestid på våt asfalt. Topp score både på lyd og grafikk, og så får du poeng for å sladde. Ikke uventet et durabelig action-bilspill.


Need For Speed: Underground med lekre blankpolerte biler i mørke regnglitrende gater.

Gran Turismo 4 er, som serien er kjent for, utfordrende realistisk. Grafikken er helt utrolig, og særlig bilene, men så var det dette med manglende skader på bilen da. Jeg finner det kjedelig når du smeller inn i veggen mens du kjører i nærmere 200 km/t uten at det blir en ripe i lakken. Rallydelen var en skuffelse. Ikke så mye selve kjøringen, men ingen blant publikum leer på så mye som en finger. Det var som å kjøre gjennom ei løype hvor det har blitt utplassert hundrevis av utsillingsdukker. Og som en siste negativ observasjon, så er det ikke sannsynlig at bilen bråstopper ved å kjøre på en 5 centimeter høy kant. Men liker du serien, blir du ikke skuffet. Kjørte et par løp på bybane i nettverk og det var ordentlig moro, så GT 4 online blir nok en høydare for de fleste.

Har du lyst kan du få muligheten til å kjøre mot Henning Solberg i WRC 3, men da må du belage deg på lang kø. Stakkars mann, han må jo være drittlei spillet. Jeg orket ikke køen, men sto og så på en stund og her snakker vi rally. Gøy å se hvor stor kontroll bror Solberg har mot de stakkarene som fikk prøve seg i rally-duell.


Hennings Solbergs Subaru Impreza i aksjon i spillet Gran Turismo 4.

Det siste spillet ut var XIII, Ubi Soft sitt tegneserieinspirerte førsteperson skytespill. Stilig grafikk, og i tillegg til de vanlige skytevåpnene, kan du plukke opp blant annet flasker og askebegre å bruke disse til å skade fienden med. Minuset er kontrollen. Nøyaktighet er jo viktig i et førsteperson skytespill, og når du sikter med høyre spake er det vanskelig å få den nødvendige presisjonen. De visuelle lydene som forsterker tegneseriepreget gjør sitt til å ufarliggjøre spillets voldelige side, så hvem vet? Kanskje vi opplever et skytespill som ikke kommer på dagsordenen i Stortinget?


Tegneserieaction i XIII som selv mor vil godta.

Messen har en egen seksjon hvor du kan teste alle de nye sportsspillene til EA, og for de som ikke har muligheten hjemme kan det være moro å spille SOCOM i nettverk. Prøv deg på snowboard med SSX 3 liggende på en divan eller lek deg som Homer Simpson mens du ligger begravd i et basseng med små plastballer. Og vil du ha en pause fra spillverdenen er det en liten fotballbane hvor du kan trimme av litt stivhet. Film og live musikk er også på plass, men hvorfor dette er på en messe hvor det er spill som skal være i fokus, skjønner jeg ikke. Men det skal vel være litt show, da.

Det er ingen grunn til ikke å dra til Vallhall denne helgen hvis du har, eller skal skaffe deg, en PlayStation 2 maskin. Du kan fort finne en tittel som overrasker, samtidig som noe du har tenkt som en sikker vinner kan vise seg å være en flopp. Uansett er det gøy å være samlet med masse likesinnede, samtidig som morgendagens titler er tilgjengelig for utprøving. Og ikke minst er du med på å øke sjansen for en ny PlayStation Experience neste år.

Mer informasjon i artikkelen Full fart på PlayStation Experience.